top of page

God natt, store Lillebjørn

Det ble en veldig fin og verdig seremoni i Oslo Rådhus i dag, for Lillebjørn Falk Nilsen og hans bortgang. I hans rause ånd var vi alle velkomne til å delta.


Foto: Paal Ritter Schjerven


Hele rådhuset var fylt opp, av venner, familie og Osloborgere. Det var lange køer utenfor, og dessverre var det ikke plass til alle.


Ordfører Anne Lindboe åpnet minneseremonien. Hun fortalte om hvordan han elsket Oslo, og at hele Oslo elsket ham. Åse Kleveland ledet seremonien, og vi fikk høre om det musikalske, engasjerte, sjenerte, skapende, rause og kreative mennesket Lillebjørn. Det ble også minneord på vegne av kongehuset, og fra Steinar Ofsdal


Det ble musikalske hyllester fra Hallvard Bjørgum, Lars Klevstrand, Steinar Ofsdal, Kari Svendsen, Tuva Syvertsen, Frida Ånnevik, Marius Graff, Oslo Strings og Bolteløkka jentekor. Det kanskje sterkeste øyeblikket var da Gitarkameratene med Jan Eggum, Øystein Sunde og Halfdan Sivertsen tok med seg en fjerde mikrofonstativ opp for å synge sammen som Gitarkameratene for aller siste gang. "Vi har aldri lagt opp," sa Halfdan Sivertsen "men nå slutter vi. Vi skulle være fire, og nå spiller vi fire sammen for aller siste gang". De spilte Lillebjørns "Se alltid lyst på livet".


Veldig mange av de 900 tilstedeværende kjente ikke Lillebjørn, men gjennom hans viser og sanger har veldig mange blitt veldig glade i ham. Hans poesi og vakre melodier, ofte med sterkt innslag av folkemusikk, er noe som har engasjert veldig, veldig mange i denne byen - enten du er fra Oslo eller andre steder.


Som vi overhørte da en ble spurt om hun var familiær med Lillebjørn. "Nei, men jeg er Oslojente og føler derfor at jeg fortjener å være her."


Bildet til denne artikkelen har jeg fått lov til å dele, med tillatelse av Paal Ritter Schjerven. Bildet er tatt da han laget en dokumentar om Gitarkameratene. Lillebjørn likte også bildet, sa han. Tusen takk for lånet, Paal!


Vi har lyst til å avslutte vår hyllest nå (vi skal fortsette under Oslo Synger i mai) med en som sist uke satte ord på dette så godt. Jonas Alaska skrev sin første sang på norsk, da han fikk høre om Lillebjørns bortgang. Her kan du høre ham synge den, og nederst er hele teksten.



Sangen om deg må jeg skrive for hånd

Skrive den fort ned og spille’n inn på bånd

Tenker at du nok ville gjort det sånn

I 1972


Det var i går det skjedde men jeg skriver den nå

I går var ei vidde så kjedelig grå

Det var langt utpå kvelden når jeg satte på

God natt, kjære Oslo


Du levde det livet du fikk

På jakt, som en falk, som en ørn

Med et skarpt, skrått og sørgelig blikk

Så sa du det først

Og de første er størst

God natt, store Lillebjørn


Jeg møtte deg aldri men så deg i fjor

På Sagene Lunsjbar, du satt ved et bord

Jeg tenkte, der er han, på jakt etter ord

Sånn skal jeg også bli


Verden har kjølna, blitt ensom og svær

Men jeg skal stå stille, bli mystisk og sær

Dere kan dra til L.A, jeg blir her

Jeg vil ha også noe å gi


Du fant en vei og du gikk den

En stri, steil og strevsom tørn

Men akkurat som Sinsen trikken

Så kom du deg opp

I går sa det stopp

Så god natt, store Lillebjørn


Byen er naken og taus

Jeg ser for meg baren i himmelen

Med Jokke og Prøysen og Paus

Sett deg ned, gamle venn

Godt å se deg igjen,

Den der sovesal 1

Hvordan er det egentlig du spiller den


Jeg var på vei til å hente de små

Satt meg ned bakerst og frøys når jeg så

Nyhetsvarslet fra Nrk

Lillebjørn Nilsen er død

Uelandsgate ble livløs og tom

Sagene, Bjølsen ble mørklagte rom

Da tenkte jeg at det var akkurat som om

Det var du som gav dem glød


Farvel, gutt, farvel

Om du treffer på gud, så spør’n

Nå som alt er på hell

Hvordan skal det nå gå

Med den byen her nå

Uten store Lillebjørn


Ja, farvel gutt, farvel 

Hele landet tar av seg sin hatt

Oslo griner i kveld

For sin nærmeste venn

Som aldri synger igjen

Store Lillebjørn, god natt

264 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle
bottom of page