Det ble en veldig fin og verdig seremoni i Oslo Rådhus i dag, for Lillebjørn Falk Nilsen og hans bortgang. I hans rause ånd var vi alle velkomne til å delta.
Foto: Paal Ritter Schjerven
Hele rådhuset var fylt opp, av venner, familie og Osloborgere. Det var lange køer utenfor, og dessverre var det ikke plass til alle.
Ordfører Anne Lindboe åpnet minneseremonien. Hun fortalte om hvordan han elsket Oslo, og at hele Oslo elsket ham. Åse Kleveland ledet seremonien, og vi fikk høre om det musikalske, engasjerte, sjenerte, skapende, rause og kreative mennesket Lillebjørn. Det ble også minneord på vegne av kongehuset, og fra Steinar Ofsdal
Det ble musikalske hyllester fra Hallvard Bjørgum, Lars Klevstrand, Steinar Ofsdal, Kari Svendsen, Tuva Syvertsen, Frida Ånnevik, Marius Graff, Oslo Strings og Bolteløkka jentekor. Det kanskje sterkeste øyeblikket var da Gitarkameratene med Jan Eggum, Øystein Sunde og Halfdan Sivertsen tok med seg en fjerde mikrofonstativ opp for å synge sammen som Gitarkameratene for aller siste gang. "Vi har aldri lagt opp," sa Halfdan Sivertsen "men nå slutter vi. Vi skulle være fire, og nå spiller vi fire sammen for aller siste gang". De spilte Lillebjørns "Se alltid lyst på livet".
Veldig mange av de 900 tilstedeværende kjente ikke Lillebjørn, men gjennom hans viser og sanger har veldig mange blitt veldig glade i ham. Hans poesi og vakre melodier, ofte med sterkt innslag av folkemusikk, er noe som har engasjert veldig, veldig mange i denne byen - enten du er fra Oslo eller andre steder.
Som vi overhørte da en ble spurt om hun var familiær med Lillebjørn. "Nei, men jeg er Oslojente og føler derfor at jeg fortjener å være her."
Bildet til denne artikkelen har jeg fått lov til å dele, med tillatelse av Paal Ritter Schjerven. Bildet er tatt da han laget en dokumentar om Gitarkameratene. Lillebjørn likte også bildet, sa han. Tusen takk for lånet, Paal!
Vi har lyst til å avslutte vår hyllest nå (vi skal fortsette under Oslo Synger i mai) med en som sist uke satte ord på dette så godt. Jonas Alaska skrev sin første sang på norsk, da han fikk høre om Lillebjørns bortgang. Her kan du høre ham synge den, og nederst er hele teksten.
Sangen om deg må jeg skrive for hånd
Skrive den fort ned og spille’n inn på bånd
Tenker at du nok ville gjort det sånn
I 1972
Det var i går det skjedde men jeg skriver den nå
I går var ei vidde så kjedelig grå
Det var langt utpå kvelden når jeg satte på
God natt, kjære Oslo
Du levde det livet du fikk
På jakt, som en falk, som en ørn
Med et skarpt, skrått og sørgelig blikk
Så sa du det først
Og de første er størst
God natt, store Lillebjørn
Jeg møtte deg aldri men så deg i fjor
På Sagene Lunsjbar, du satt ved et bord
Jeg tenkte, der er han, på jakt etter ord
Sånn skal jeg også bli
Verden har kjølna, blitt ensom og svær
Men jeg skal stå stille, bli mystisk og sær
Dere kan dra til L.A, jeg blir her
Jeg vil ha også noe å gi
Du fant en vei og du gikk den
En stri, steil og strevsom tørn
Men akkurat som Sinsen trikken
Så kom du deg opp
I går sa det stopp
Så god natt, store Lillebjørn
Byen er naken og taus
Jeg ser for meg baren i himmelen
Med Jokke og Prøysen og Paus
Sett deg ned, gamle venn
Godt å se deg igjen,
Den der sovesal 1
Hvordan er det egentlig du spiller den
Jeg var på vei til å hente de små
Satt meg ned bakerst og frøys når jeg så
Nyhetsvarslet fra Nrk
Lillebjørn Nilsen er død
Uelandsgate ble livløs og tom
Sagene, Bjølsen ble mørklagte rom
Da tenkte jeg at det var akkurat som om
Det var du som gav dem glød
Farvel, gutt, farvel
Om du treffer på gud, så spør’n
Nå som alt er på hell
Hvordan skal det nå gå
Med den byen her nå
Uten store Lillebjørn
Ja, farvel gutt, farvel
Hele landet tar av seg sin hatt
Oslo griner i kveld
For sin nærmeste venn
Som aldri synger igjen
Store Lillebjørn, god natt
Comments